Radial trykkbølgebehandling har vist seg effektiv mot flere kroniske smertetilstander i muskler og skjelett, gjerne i sener som danner overganger mellom muskler og knokler. 
bilde trykkbølge
Behandlingsmetoden benyttes også på mer akutte smertetilstander, særlig innen sport og idrett. Den har gitt større bredde i utvalget av behandlingstilbudet hos leger, fysioterapeuter og kiropraktorer og kan være et alternativ til kortisonsprøyter og kirurgiske inngrep. Metoden er heller ikke til hinder for mulige inngrep senere dersom eksempelvis kirurgi likevel skulle vise seg nødvendig.

Hvordan utføres behandlingen?
Trykkbølgene dannes ved hjelp av lufttrykk. Behandleren trykker derfor et trykkluftdrevet stempel mot huden over smertepunktene. Den gir små, kortvarige slag mot vevet. Slagene kommer svært raskt (opptil 15 per sekund) og føles som små hammerslag mot hud og vev lokalt. 

Behandlingen kan gjøre vondt, men de fleste tåler denne smerten den korte tiden det varer, og det er ikke tilrådelig å benytte lokalbedøvelse. Maksimalt kan hvert slag ha et trykk på 4 Bar og trenge inntil 35 mm inn i kroppsvev. 

I løpet av en behandlingsseanse er det vanlig at pasienten får rundt 2000 slike slag. Det er vanlig å beregne mellom 3 og 5 behandlinger med én ukes mellom hver seanse.

Hvordan virker det?
Flere forhold i kroppen vår spiller rolle for effekten av behandlingen. Noen av dem er kjent, mens det forskes på andre deler av virkningsmekanismene ved denne behandlingsformen.

Behandlingen fører til en betennelsesliknende tilstand i vevet som behandles. Trykkbølgene bryter ned skadet vev og kalkpåleiringer. Kroppen reagerer med å øke blodsirkulasjonen i området som behandles. Denne økte blodsirkulasjonen setter i gang kroppens egne reparasjonsprosesser og får dem til å gå raskere. 

Vanlig effekter

  • Økt blodsirkulasjon og høyere stoffskifte i området som behandles.

  • Mindre smerter, både umiddelbart etter behandling – og etter hvert av varig karakter.

  • Reduksjon av innlagret kalk i senevev, eksempelvis i skulder eller i fotsåle.


  • Metoden har få og små bivirkninger som stort sett går over straks en behandlingsseanse avsluttes.

    Tilstander som kan egne seg for trykkbølgebehandling
    Vanlige diagnoser som kan egne seg for trykkbølgebehandling er:

    - Løperkne / runners knee (latin: Tendinitis tractus iliotibialis)

    - Smerter i hælsenen / akillesproblematikk (latin: Achillestendinitt/ achillestendinose)
    - Hælspore (latin: Plantar fasciitt)

    Behandling igangsettes først etter grundig klinisk undersøkelse og diagnostisering, eventuelt med støtte av røntgen, MR, CT eller ultralyd. 

    Historie
    Radial trykkbølgebehandling er utviklet på bakgrunn av erfaringer en gjorde med den såkalte nyresteinknuseren som kom i klinisk bruk for drøye 20 år siden. Til dette behandlingsformålet benyttet en trykkbølger som rettes inn mot steiner inne i nyrene, langt under huden. 

    Disse trykkbølgene justeres slik at de konsentreres i et helt avgrenset område, akkurat der nyresteinen ligger. På denne måten kan en nyrestein knuses - uten at annet vev skades. Deretter kan steinrestene transporteres ut av kroppen på naturlig måte.

    Denne fokuserte, opprinnelige varianten av trykkbølgebehandling fikk betegnelsen ESWT – Extracorporeal Shock Wave Therapy. Fordi høye energimengder er smertefulle, er det nødvendig med anestesi/bedøvelse før og under selve behandlingen. Derfor utføres den bare på sykehus. 

    Senere har forskning og teknologisk videreutvikling av ESWT vist at bindevevssmerter i sener, leddbånd, leddkapsel og sene-knokkeloverganger lar seg behandle ut fra de samme grunnprinsippene. 
     

    Radial trykkbølgebehandling (rESWT) representerer denne nyere teknologien. Den opererer med langt mindre energitetthet, er mindre plasskrevende og enklere i bruk. Bedøvelse er ikke nødvendig. Radial trykkbølgebehandling kan derfor greitt utføres i fysikalske institutter, på legekontorer eller hos kiropraktorer.


     

    • Kalkskulder - kalkinnlagring i skuldersene (latin: Peritendinitis calcarea)

    • Musearm / tennisalbue / golfalbue (latin: Epicondilytt, lateral eller medial)

    • Hoftesmerter, også ved slitte hofteledd (latin: Coxarthrose)

    • Hopperkne / jumpers knee (latin: Apicitis patellaepicitt)